Budstikka i mai 2013

Medlemsblad for Sons of Norway -

Leiv Eiriksson Lodge 8-021 -

Sandnes og Jæren

_______________________________________

Medlemsmøte torsdag 23. mai 2013

Kl. 19:00 på Fredheim, Klepp.

Wincent og Eli Rege kommer for å fortelle om boken de har skrevet om forliset til seilskuten "Seladon" fra Stavanger

Medlemsmøte

Torsdag 23. mai

Wincent Rege forteller om "Seladon" forliset

Leiv Eiriksson Lodge på Fredheim

I August 1896 var seilskuten "Seladon" fra Stavanger på vei fra Australia til Hawaii da den grunnstøtte på et korallrev i Stillehavet. Besetningen på 16 mann rakk å sette livbåter på vannet, men med seg ombord fikk de kun litt vann og mat. Etter en dramatisk livbåtreise som varte i 30 dager, ble redningen den lille øya Niulakita. Der levde mannskapet i over ti måneder inntil et dampskip som kom forbi brakte dem tilbake til sivilisasjonen. I I 2008 reiste Wincent Rege og Ragnar Hellestø til Niulakita for å oppleve stedet der mannskapet fra Seladon fant sin redning. Boken kan kjøpes på møtet.

Tone Tjensvold Barstad forteller om en tur til USA på møtet.

I slutten av april fylte en kjær slektning i Sør Dakota 90 år.

Jeg fikk den innskytelsen å reise over for å delta i feiringen, og jeg dro sammen med min tremenning og en av mine døtre.

Dette medførte at vi hadde anledning til å tilbringe noe tid i «det norske» Minnesota.

Det viste seg å bli noen interessante og opplevelsesrike dager. Jeg ble overrasket over å se hvor mye av det norske som fortsatt lever der, i tillegg til de mange sporene som ligger igjen…….

Her var kafé og barnehage, kulturhus i full aktivitet og der var kirker og kirkegårder som bar bud om tidligere tider.

Her var også spor etter indianerkrigen i 1860-årene.

Dette vil jeg fortelle mer om på møtet 23. mai.

Tone Tjensvold Barstad

_________________________________________________

SoN-Leiv Eiriksson Lodge 8-021

Medlemsmøte 25. april 2013 på Fredheim, Klepp

Hver og en ble ønsket velkommen, det møtte 22 medlemmer, 5 besøkende og kl. 19 tok Tarald Oma ordet. Han innledet med å si at denne kvelden var viet til selve fundamentet for Sons of Norway, nemlig den første organiserte utvandringen til Amerika i 1825 med sluppen «Restauration».

Mange forventningsfulle var samlet, også Lodgens eldste medlem Harald Skretting, for å høre Gunleif Seldal kåsere om «Myter og fakta». Gunleif er den person som har «spadd og gravd fram» alle fysiske data (mål og vekt) på sluppen, slik at det ble mulig å bygge en replika.

Så var vi klar til forretningsdelen, ved først å synge de tre nasjonalsangene akkompagnert av Gunnar Barstad på piano. Tarald orienterte litt om møtene for lodgen i nær framtid, samt en kort beskrivelse med hilsen fra noen styremedlemmer og hvor de befant seg på denne kloden. Så ble ordet gitt til kasserer Oddvar Lilleaas, han kunne fortelle at sammenlignet med fjoråret så er vi finansielt i rute og har ca. 55 tusen på bok.

Tarald konkluderte: «Me meine økonomien er i orden».

Tarald presenterte så kveldens foredragsholder slik:

Gunleif Seldal er ein svært dyktig amatørhistorikar, og kan meir enn dei fleste her i landet om dette temaet. Det er lett for at ei historie forandrar seg når det vert attfortald gjennom mange ledd.

Gunleif har arbeid med dette temaet lenge, og har funne at den historia som vert brukt, om den første utvandringa ikkje heilt stemmer med dei faktiske tilhøva. Dette legg han nå fram for første gong, og det vert eit svært interessant møte. Kanskje vert det historisk?

Gunleif startet med å fortelle hvorfor han har kalt foredraget "Restauration, myter og fakta".

Han har altså lest seg igjennom ca. ti forfattere med navns nevnelse, som har nevnt noe om utvandrerne av 1825 og deres historiefortelling. Da Gunleif observerte avvik i historiefortellingene pirret det hans yrkesstolthet (ingeniøren), fakta er det eneste akseptable og i den grad avvik forekommer, ja

… da må det beskrives og vektes.

Han er mild i omtalen om avviket og unnskylder det med at nåtidens digitale nettverk gjør det lettere og nå arkiver og artikler, systematisere og vekte hver kilde mot andre kilder. Men han forteller også om alle de dager og timer han fysisk har hvert i arkivene på begge sider av Atlanteren.

Han tar oss med inn i en samtid i fra 1807 til nov. 1825 og vi fornemmer hvordan våre forfedre strevde for det daglige brød og den angst som rådde, om våre sjøfarende kom hjem.

Historien begynner med at det hersket krigstilstand mellom Danmark-Norge og England og da skipet med matros Lars Larsen Geilane ble oppbrakt i den Engelske kanal og at Lars havnet i «prisonen». Her på kvekervenners fangeskip ble Lars kjent med Elias Tastad, senere kalt kvekerhøvding.

Gunleif viser noen dokumenter og bilder/skisser som bekrefter historien og nevner enda flere personer.

Så beskriver Gunleif kapertiden og nå får vi en belæring om hva som er forskjell på sjørøvere og kapere. USA president 1825-1829 John Quincy Adams, forsøkt kapret 19. september 1809 ved Kristiansand. I havna lå 36 USA skip. Meget interessant, han viser til et dokument, at kaperne kunne vise til kongelig resolusjon og at det var en lovlig virksomhet.

________

BLOGGER

SONS OF NORWAY BLOG

http://www.sonsofnorwayblog.blogspot.com/

Norsk informasjon

http://blog.norway.com/

www.norway.com/

___________

Jærbloggen

Jærbuen Arvid Mæland blogger i Stavanger Aftenblad sin nettavis.

___________

SKAL DU TIL USA?

Benytte rabattavtalen inngått mellom Sons of Norway Distrikt D8 og USA Experten OK Reiser som leverer flybilletter, hotell og leiebil tilpasset dine ønsker! Ta kontakt pr. tlf. eller mail for forespørsel og bestilling.

Tlf (+47) 38 35 02 04

www.usaexperten.no

epost:firmapost@usaexperten.no

___________

Brubyen Lodge er vår vennskaps lodge i Canada.

Medlemsavisen deres "Mellom Venner" finner du som vedlegg

Januarutgaven

Marsutgaven

Aprilutgaven

Maiutgaven

____________

ANDRE MEDLEMSAVISER

Du finner mange av Lodgene i Norge sine medlemsblader på nettstedet for Distrikt 8

www.sonsofnorway8.com.

Se under "Lokallag"

____________

Slægtsforskning begynder ved en tilfældighed.

Så bliver man interesseret.

Slægtsforskning fortsætter som en lidenskab,

udvikler sig til en besættelse

- og ender som en uhelbredelig sygdom.

Så dermed er du advart!

____________

Styret i Leiv Eiriksson Lodge 2013

ledes av President: Tarald Oma.

Mobiltelefon (+47) 916 39 507

E-post: tarald.oma@gmail.com

Opplysninger om resten av styret og mye annet, finner du på nettsiden vår www.sonsofnorway8021leiv.com

__________

Grasrotandelen Norsk tipping.

Gratis for deg – verdi for Leiv Eiriksson Lodge.

Grasrotandelen koster deg ingenting og går ikke ut over

innsatsbeløpet eller eventuelle premier.

Leiv Eiriksson Lodge får 5 % av det du spiller for.

Sons of Norway Leiv Eiriksson

8-021 har Org. nr. 992 478 187

Videre forteller Gunleif at de første kvekermøtene i Stavanger ble holdt i 1816. I 1818 fikk de besøk av kvekere fra England og USA (William Allen og Stephen Grellet) som fortalte om Amerika og hjalp dem å organisere menigheten. Det var ikke rom for stor åndelig frihet her i landet og da de fikk informasjon om Amerika, ble tanken på å dra vestover beseglet. Gunleif nevner her den person som i 1821 fikk i oppdrag av kvekermenigheten å reise til Amerika for å undersøke forholdene, nemlig Cleng Peerson. Clengs livsløp serveres i kronologisk rekkefølge: ekteskap, åndelig ståsted, reiser og hvor han var og hvem han hadde kontakt med.

Ovennevnte tidsperiode formet personenes tankegods og da Cleng gav gode tilbakemeldinger, ble emigrasjon besluttet. Nå begynte reisens forberedelse og Gunleif skisserer her hva som førte fram til at egen båt ble valgt. Reiseutgiftene til en så stor gruppe var store, økonomisk falt valget på å skaffe eget fartøy til overfarten. Sluppefolket kjøpte båten av Torgeir Reiersen Bowitz i Egersund. Ifølge kildene kostet båten 1800 spesidaler, en urimelig høy sum?

Her gir Gunleif en oversikt over de midlene hver enkelt av sluppefolket hadde etter å ha avhendet sine garder og hus. I tillegg tok de ombord 3140 kg svensk stangjern, en etterspurt vare. Når alle utgifter var betalt, og sertifikater, tollpapirer og reisedokumenter var fremskaffet, ble mye av kontantene brukt, men båten representerte en verdi.

Skipper fikk den 16.6.1825 meddelelse «hemmelig signal», 27.6.1825 er mannskapet klarert. Den 4. juli fikk skipperen bekreftelse på at besetning og passasjerer, i alt 52 personer, var fri for sykdom.

Gunleif viser nå en oversikt over hvor mange som var ombord og dro ut fra Stavanger den 4. juli 1825, med proviant for 3 mnd., han nevner også sagnet om at «Restauration» gjorde en vendereis og at tre søsken gikk i land i Dusavik. Gunleif har identifisert 50 personer, etter å ha listet opp mange kilder og vektet disse.

Seilingsruten: Havstrekninger og havner de anløp og dagliglivet ombord i «Restauration» fortelles med innlevelse og uten store ord av Gunleif, på en slik måte at vi faktisk er medpassasjerer. Vi opplever en eventyrlig seilas over Atlanteren i storm og stille med funn av en tønne Madeira som det gikk an å leske seg av, med påfølgende mannskaps beruselse. Det skapte unødvendig spenning ved ankomst den 1. august til havn på Madeira. Avreise herfra 7. august og ankomst New York den 9. oktober etter en seilas fra Stavanger på 98 døgn. Vel framme gikk 52 personer i land, etter en familieforøkelse.

Tollvesenet i New York beslagla den 12. oktober «Restauration», pga. passasjerantallet, søknad om benådning sendt den 14. oktober. Den 21. oktober dro de fleste nordover og boten ble ettergitt 15. november. Skuta ble deretter solgt for $400.

Gunleif gir oss nå en beskrivelse av skipet og hvordan han fant fram til de nødvendige mål, slik at det ble mulig å bygge en replika av «Restauration». For oss som lever med en metrisk målestokk, så er skipet 16 meter langt fra stev til stevn og med lasteevne 38,5 registertonn. Men når dette er sagt, så forstår vi også, at en fot ikke er en fot i Amsterdam. Likeens at drektighet måles i commersel lest eller trelast lester, denne form for mål på drektighet brukes vel rundt om på gardene på Jæren?

Kl. 20:45 Så var det tid for kaffe, lapper og loddsalg. Gunnar Barstad byr på kjente melodier.

Jovisst, Gunleif fikk en del oppfølgingsspørsmål om reisen og veien igjennom Erie kanalen til Kendall. Tarald beskriver landskapet i Kendall og de klimatiske forhold påvirket av Ontariosjøen. Han avrunder med og takke Gunleif for et eksellent foredrag og lovet han en flaske vin (Madeira?).

Gunnar Barstad tok ordet og fortalte at han nylig hadde vært i New York, og der besøkte han «The Big Apple» og «Ground Zero». Spesielt nevner han flott arkitektur og at det ble emosjonelt å stå på minneplassen til «Ground Zero». Videre var han i Den Norske Sjømannskirken og på gudstjeneste deltok Oslo Gospelkor. «Easter Parade» fikk Gunnar også oppleve og mente den ikke hadde forandret seg på de årene siden han studerte i New York. Da han hadde studieopphold i byen benyttet han seg også av et språkkurs, for å lære den rette aksent. Etter noen dager i byen gikk han ombord i et cruiseskip med kurs for Florida og Bahamas.

Tarald tok ordet og beklaget avlysningen av turen til Washington, DC pga. for få påmeldte. Nevner samtidig den turen som Tysvær skal ta i 2015 til Clifton, Texas, hvor Cleng Peerson levde på slutten.

Gunnar Nerheim reiste seg og fortalte om det å utvikle et samarbeid med Clifton. Bånd er knyttet og han deltok i et styre. Da han besøkte Texas, snør det, det så nesten ut som hjemme og det lignet på indre Aust-Agder.

Arne Nordbø fikk ordet og han brenner for «Restauration». Kort fortalte han om det seilingsprogram de planla denne sesong og ønsket henvendelse fra SoN for om mulig å tilpasse en aktivitet. Skipet er en del av vår utvandrerhistorie.

Kl. 21:30 foretok vi loddtrekning etterfulgt av allsang: «Fotlandsfossen» og «Heim te Jæren», akkompagnert av Gunnar Barstad på trekkspill.

Tarald avrundet ved å si «kvelden vart historisk» og ønsket alle vel hjem og minnet om neste møte 23. mai.

Referent

Oddvar Lilleaas

____________________________________________________________________________

Frå presidenten Tarald Oma

I år er det hundre år sidan kvinnene fekk stemmerett i Norge. I 2014 er det 200 år sidan me fekk grunnloven og vart fri unionen med Danmark som hadde vart i 4oo år, "400 års natta".

Kort tid etter starta den store emigrasjonen frå Norge til Amerika då ca 40 % av folket reiste og var ei positiv kraft når dei var med og bygde verdens mektigaste stat. Denne tida var også ei tid med stor folkeopplysing. Folk flest kom på skule og fekk lære lesa og skriva, som er eit viktig fundament for eit demokrati.

I tillegg sette Ivar Åsen igang arbeidet med å få eit norsk skriftmål i Norge. (Det er i år 200 år sidan Ivar Åsen vart fødd.) Tidlegare var det dansk som var skriftspråket i Norge. Arbeidet til Ivar Åsen for norsk skriftmål var sjølve fundamentet for den viktige nasjonsbygginga det var på 1800 talet, som gjorde at Norge reiv seg laus frå unionen med Sverige i 1905.

Når me nå feirar 17 mai kan det vera naturleg å tenkja tilbake på det viktige arbeidet som er gjort av tidlegare generasjonar for å byggja demokrati og folkestyre i landet vårt.

Me som lever i Norge idag er så heldige at me bur i eit av verdens beste land å bu i. Mykje av dette er det forfedrene våre som har lagd grunnlaget for, og det skal me minnast i respekt og takksemd.

Helsing Tarald

Tur til USA og Washington DC med Sons of Norway - Leif Eiriksson Lodge er avlyst, da det var for få påmeldte. (Det var tilsammen 13 påmeldte)

Tur til Washington DC og området

12.-22.september 2013

Tore Nærland, Bryne. tlf 51487777

_________________________________________________________________________________________________

Kvekernes europa-tur 1818 - 1819.

I 1818 og 1819, dro to medlemmer av Society of Friends (Vennenes Samfunn), kvekerne, engelske filantrop William Allen (1770-1843) og fransk-amerikanske Stephen Grellet (1773-1855) på en omfattende reise i Europa for å kunne etablere et nettverk "who have at heart the promotion of real vital religion…". De besøkte de fleste land, deriblant Norge i 1818 (Stavanger og Christiania/Oslo), og ble respektfullt innvilget møter med mange embedsmenn og herskere (statsledere og kongelige) i land de besøkte, som de diskuterte sin kvekerlære og tro med.

I november 1818 ankom Allen og Grellet til St. Petersburg, Russland, hvor de møtte med prominente medlemmer av den russiske adelen. I februar 1819, hadde de audiens hos Tsar Alexander I som de møtte for første gang i London i 1814, hvor han viste stor interesse for kvekernes lære. Tsaren husket godt sitt forrige møte "saying that this meeting provided for him cheer and firmness of spirit…"

Når kvekerne informerte Alexander at de ønsket å besøke deler av det russiske imperiet, bemerket tsaren at de "should be pleased with some of the people (i.e. sectarians) in the South.."

Allen og Grellet reiste til det sørlige Russland i løpet av våren 1819. I Tavria provinsen, besøkte kvekerne først Mennonite landsbyen Altona. Derfra, den 29. og 30. mai 1819, reiste de omtrent fem versts (en keiserlig russisk måleenhet som tilsvarer 1.067 km) til Doukhobor landsbyen Terpeniye, ledsaget av tyskfødte dommer for Tavria koloniene, Samuel Contenius (1749 - 1830) og deres Mennonite vert. I Terpeniye, kunne de besøkende besøke Sirotsky Dom (Orphans´ Home), hvor de møtte en gruppe av flere Doukhobors.

(Ref. Quaker Visit to the Dukhobortsy, 1819 - Passages by William Allen and Stephen Grellet)

Stephen Grellet

Stephen Grellet (2 november 1773 - 16 november 1855) var en fremtredende fransk-amerikansk kveker.

Han ble født Étienne de Grellet du Mabillier i Limoges i Frankrike, sønn av en rådgiver til kong Ludvig XVI. Oppdratt som romersk-katolsk ble han utdannet ved den militære College of Lyons, og i en alder av sytten gikk han inn i livvakten til Louis XVI. Under den franske revolusjonen ble han dømt til å bli henrettet, men rømte og flyktet til slutt fra Europa til USA i 1795.

Imponert av skriftene til William Penn, George Fox, og kvekerlæren, sluttet han seg seg i 1796 til Vennenes Samfunn (Society of Friends).

Han ble involvert i omfattende misjon i Nord-Amerika og i de ​​fleste land i Europa, i fengsler og sykehus, og ble respektfullt innvilget møter med mange herskere og embetsmenn, inkludert pave Pius VII, Tsar Alexander I, og kongene av Spania og Preussen. Han oppmuntret til mange reformer i utdanningspolitikk og for bedre sykehus, og for bedre soningsforhold i fengslene.

I 1804 giftet han seg med sin kone, Rebecca, datter av utgiveren Isaac Collins. Det er kjent at han var den siste levende personen som kunne ha identifisert den "tapte Dauphin" arving til Frankrikes trone.

Han døde i Burlington, New Jersey den 16. november 1855.

(Ref. Wikipedia)

Kjent Sitat

"Jeg forventer å passere gjennom denne verden bare en gang. Enhver god ting, derfor, som jeg kan gjøre eller noen vennlighet jeg kan vise til noen medmennesker, la meg gjøre det nå. La meg ikke utsette eller forsømme det, for jeg skal ikke passere på denne måten igjen."

Quotable Quote

“I expect to pass through this world but once. Any good thing, therefore, that I can do or any kindness I can show to any fellow creature, let me do it now. Let me not defer or neglect it for I shall not pass this way again.”

― Stephen Grellet

Willam Allen (1770-1843): Vitenskapsmannen

Innen den tid slavehandelen ble avskaffet i 1807, hadde William Allen vært involvert i bevegelsen for avskaffelse av slavehandel (abolitonism) i 20 år. Han var involvert i dette resten av sitt liv.

William Allen var en engelsk kveker, født i en velstående familie i Spitalfields, England. Han var en filantrop og en ledende forsker (co-grunnla Pharmaceutical Society). Han åpnet en "soup society" og utførte landbrukseksperimenter rettet mot å forbedre ernæring og kosthold for vanlige folk. Han drev også en kvekerskole for jenter, hvor de ble undervist i realfag samt mer vanlige fag. Han var også sterkt involvert i kampanjen for å ende slaveriet i de britiske koloniene.

Han ble skremt av tanken på slaveriet fra en tidlig alder, og var en av de første til å slutte å spise sukker i protest. I 1805, etter noen år med å bistå Society for the Abolition of the Slave Trade (foreningen for avskaffelse av slavehandelen) ble han valgt til "Committee Member". Han var også en av grunnleggerne og leder for The African Institution.

Dette organet hadde lyktes i Sierra Leone Company, som ble sponset av filantroper for å opprette en koloni i Vest-Afrika for slaver som hadde blitt frigjort gjennom slaverimotstanderes innsats.

William Allen levde for å se Slavery Abolition Act (Slaveri avskaffelsesloven) vedtatt den 23. august 1833. Men under loven, ble slaver ikke frie umiddelbart, men skulle bli "lærlinger" for seks år før de blir helt frigjort. Kompensasjon på 20 millioner skulle betales til plantasjeeiere. William Allen syntes dette var svært urettferdig, og han følte lærlingklausulen var galt, og han mottok rapporter fra en venn, Joseph Sturge, som reiste til Vestindia, som kunne vise til at plantasjeeeiere misbrukte dette.

Han fortsatte kampanjen for å oppnå full frihet for afrikansk-karibiske mennesker. Han holdt intervjuer med ministre og andre tjenestemenn. Protester førte til slutt til at lærlingeordningen ble avskaffet 1. august 1838. William Allen døde i september 1843.

(Ref. The Abolition Project, se også Wikipedia)

_________________________________________________________________________________________________

Arne Hove får Sandnes kommunes kulturpris for 2013.

Arne Hove tildeles prisen for sitt engasjement innen lokalhistorie, gjennom arbeidet i Sandnes historie- og ættesogelag og Vitenfabrikkens venner.

Hove var medforfatter og sterkt engasjert ved utgivelse og salg av boka «Sandnes. Hva hendte – og når?». Han var også aktiv i arbeidet for å få en plass oppkalt etter Aaslaug Aasland.

Hove har vært medlem og kasserer av styret til Sandnes historie- og ættesogelag i flere perioder. Han sitter også i styret i Vitenfabrikkens venner og er medlem av redaksjonen til ættesogelagets årbok. Gjennom årene har han bidratt med ni artikler til ættesogelagets årbok. Den siste var om Aaslaug Aasland.

Ref. Stavanger Aftenblad, 06 mai 2013

__________________________________________________________________________________________________

Innmelding i lodgen vår på internett

Etter vedtak om lovendringer lodgen før jul i 2008 hvor vi vedtok at alle skal kunne bli medlem uten å måtte bli godtatt på et medlemsmøte kan vi nå tilby innmelding på Internett. Du kan vise dine venner som vil bli medlem denne nettsiden på Sons of Norway internasjonalt oversikten med de norske lodgene. Leiv Eirikson Lodge er en av fire som har knappen "join this lodge" Trykk på den og meld inn nye medlemmer. Du kan også ta dine venner med på et medlemsmøte og be en av medlemmene i styret notere navn, adresse, fødselsdag, e-postadresse, telefon og mobiltelefon, så ordner vi resten. Skjema for innmelding kan fås på møtene våre.

Sons of Norway, Leiv Eiriksson Lodge 8-021 - Sandnes og Jæren

Postadresse: Garborgvegen 322, 4340 Bryne

Organisasjonsnummer er 992 478 187. Bankkonto: 3206 20 88 515

Vanlig møtedag: 4. torsdag hver måned

Vanlig møtested: Fredheimstova, Klepp kl. 19:00.

Kontingent 2013: 450 kr for voksne, 200 kr for ungdom (16 – 23 år)