Medlemsmøte i tirsdag 28. april på Sivdamsenteret kl. 20:00. MERK TIDEN!

Velkommen til gode foredrag, musikk, sang, kaffe og god drøs! Inngangspenger kr. 100,-

Referat fra medlemsmøtet 24 mars.

Møtet ble åpnet av president, Tone Tjensvold Barstad, som ønsket velkommen og deretter ble de tre nasjonalsangene sunget akkompagnert på piano av Kari Nævra Ree.

Presidenten presenterte deretter kveldens kåsør, Erling Dugan. Han er født i Kvinesdal og flyttet som 5-åring til Brooklyn der han vokste opp. Temaet for foredraget var, “Oppveksten i det forsvunne Brooklyn”

Erling Dugan startet med den første immigrasjonen til Brooklyn, som gjort av hollenderne i 1625. Hans von Bergen var den første registrerste norske immigrant i Brooklyn i 1647.

Den offisielle oppstarten av norsk organisert emigrasjon, startet i 1825 med sloopen “Restaurasjonen”, der Lars Larsen Geilane var leder. Deretter kom nordmenn jevnt og trutt til det «forgjette landet». Det var ikke uvanlig at sjøfolk hoppet av og kom seg inn i landet uten at de ble registrert. Dette førte til elendige forhold og nød. Uten arbeid og inntekter var veien kort til slummen. Det var lite eller ingen hjelp å få. Kun kirkene, da spesielt metodistene, var til stor hjelp. Mange av folkene fikk seg kanskje små dagsjobber, men ingen plass å bo. Snart oppstod “Ørkenen Sur.

Det var ikke dette livet Erling Dugan vokste opp i. Til Brooklyn kom etter hvert nordmenn som hadde gode jobber og fikk bygget opp et norsk samfunn. Det var håndverkere som slo seg til der sammen med familiene. Det ble opprettet norske kirkesamfunn, butikker, spisesteder, barer og andre etablissementer.

Mauritz Kartevoll konstruerte verdensuret og hadde butikk i Brooklyn. Butikken ble drevet av datterdatteren frem til 1980 årene. Spisestedene hadde vanlig norsk mat, komle, lutefisk, fiskekaker og lefse. En av gatene ble kalt “Lapskaus Bulevard», pga spisestedene.

Anna Simonsen, fra Sandnes drev også butikk der like til i 1980 årene.

Erling startet skolegangen i Brooklyn. Han kunne ikke engelsk, og ble derfor plassert i gruppe 5 i klassen. Gruppe 1, var de som kunne språket, de innfødte. Inndelingen var etter kunnskap av språket. Søndagsskolen og kirken var en viktig møteplass, der en dresset seg opp med hatt, jakke og slips. Sons of Norway, var også en slik plass.

Det norske samfunnet var nok litt puritansk. Det var stor synd å gå på kino. De ble truet med at de ikke ble konfirmert, dersom en ble tatt i kinokøen.

I helgene var det vanlig å reise på tur sammen med familien. Bilen var da fremkomstmiddelet. Det ble alltid tatt bilder av bilen, sammen med far i hvit skjorte og slips. Disse bildene ble så sendt hjem til Norge til familie og venner.

17.mai ble det alltid holdt parade,(17. mai tog).

Fremdeles kommer det hvert år over fra Norge musikkorps, sangkor, folkedansere ol, for å være med på feiringen av 17. mai.