Tur til Migrasjonsmuseet på Hamar

Migrasjonsmuseet - tidligere Norsk Utvandrermuseum på Hamar.  

                                                 

Tekst og foto av Tone Tjensvold Barstad

Det var en lørdag morgen i august. Jeg våknet etter en god natts søvn på Hamar. Et Hamar som var badet i sol, endelig litt sommer. Temperaturen var også bra, dette tegnet til å bli en flott dag.

Målet for turen var Migrasjonsmuseet på Hamar, et sted jeg har ønsket å besøke i flere år. Og nå var dagen kommet …



IMG_6279 ny emigrasjonsmuseet.JPG

Ønsket om å besøke museet hadde gradvis vokst frem.  Etter min siste tur til Sør Dakota i mai, var ønske blitt enda større.

I mai besøkte jeg bl.a. mine slektninger i Artesian i Sør Dakota, hvor vi også hadde slektstreff. Artesian er i nærheten av Letcher, stedet Migrasjonsmuseet hadde fått sitt skolehus fra.  Mine slektninger kjente Richard Christoph som hadde gitt det gamle skolehuset i gave til Migrasjonsmuseet. Christoph skulle komme på slektstreffet i Artesian for å treffe oss, men pga tornado varsel måtte vårt møte utgå. Christoph spurte om vi ville være til stede under åpningen av skolestua på Hamar 6. juni, noe som dessverre ikke lot seg gjøre.


Nå var endelig muligheten her å få se dette stedet jeg hadde hørt så mye om.


Vi ankom Migrasjonsmuseet og direktøren ved museet, Knut Djupedal, som vi kjenner fra tidligere, var vår guide. Knut sitter inne med utrolige kunnskaper om bygningene som er på museet, ja han er et unikum på emigrant historie også.


Vi startet med Kindredhuset bygget i 1874 og som var fra Red Riverdalen i Nord Dakota, en interessant historie. Det var det første huset som kom til Norge så tidlig som i 1955. Dette huset hadde også bl.a. blitt brukt til kirke og postkontor.

Vi gikk videre forbi Gunderson huset og  til en løe og et uthus til å oppbevare mais i, hvor begge disse var fra Highlandville i Iowa. De var plassert i en bakkeskråning,IMG_6283.JPG


IMG_6298 ny.JPG

slik nordmenn ønsket å plassere husene sine.








Videre kom vi til Skulpturen av en mormonerfamilie som symboliserte «håndkjerrepionerene». Ansiktene på personene fortalte om slit, her var det bare å dra kjerra beine veien fra Missourielva til Salt Lake City i Utah,  en strekning på 2100 km.


IMG_6308 ny.JPG

Historien om «håndkjerrepionerene» er en interessant beretning om bl.a. 800 norske emigranter og den får jeg eller andre utdype nærmere senere.


.

Deretter ble vi vist Oak Ridge Church fra Oak i Minnesota, en virkelig nydelig kirke. I 2008 var vi på tur med Knut som guide i fotsporene til emigrantene og den gang tok Knut oss med til en gammel kirkegård i Oak i Minnesota, hvor denne kirken hadde stått.  Det var nå veldig kjekt å få se selve kirken.


IMG_6312.JPG

.


IMG_6331. ny.JPG



Neste stopp var skolehuset fra Letcher i SD.  Det hadde vært i bruk fra 1883 til 1963.IMG_6475.JPG



Etter at det var ferdig gjenreist i Norge, ble det offisielt åpnet av giveren, Richard Christoph, 6. juni i år. Det å komme inn i skolestua, en utrolig følelse og alt som var tatt vare på og gjenreist i Norge, helt utrolig.



.

IMG_6366.JPG

Fra v. Knut Djupedal - direktør ved Migrasjonsmuseet  og

Tone Tjensvold Barstad - president i Sons of Norway Leiv Eiriksson Lodge


.



Christoph hadde samlet og tatt godt vare på svært mange ting.  Dette skulle mine slektninger i Sør Dakota ha sett. Her var gamle bøker, fine parafinlamper, veggkart, taklamper,  matbokser, bilder  ++ til og med vedkassen var blitt med på flyttelasset til Norge.

IMG_6400.JPG    IMG_6422ny.lampe.JPG    IMG_6431 vedkasse ny..JPG

                                                    IMG_6411.JPGIMG_6349.JPG


Det var også interessant å se kroken hvor det var en stol som ble brukt som skammekrok og foran en benk hvor 3 barn kunne sitte og bli hørt i lekser.….


Med en slik kunnskapsrik guide som Knut, fløy timene av sted.  En stor takk til Knut Djupedal som tok seg tid til å vise oss rundt.