home‎ > ‎Budstikka 2010 - 2016‎ > ‎

Minneord for Ernst Granly 1944 - 2015

Ernst forlot oss klokka 12 tirsdag 15. desember i sin seng på korttidsavdelingen ved Vilberg Helsetun. Der fikk han varm og fantastisk god pleie dag og natt, og betjeningen støttet oss med sin tilstedeværelse hele tida.

Ernst ble født på Brensmork 21. mai 1944, dengang tyskerne holdt Stensby for seg og sine. Foreldrene var Astrid født Fjeldstad, og hennes foreldre var Agnes og Kristian Fjeldstad fra Sagmoen. Ernst far Johan Helmer Granly var født på leilendingsbruket Nordenga i Skrukkelia 12. april 1900 av foreldre Mina og Ole Halvorsen. Ernsts foreldre hadde bosatt seg i andre etasje på Løvås ved Østre Hurdalsveg på Eidsvoll Verk etter den spartanske vielsen i 1942.

Ernst vokste opp på "Gamle Værket", og seks år gammel fikk han broren John. Han kom til på Stensby.

Johan H. Granly var fotograf, og hans mest aktive tid var før, under og etter krigen blant annet pga kravet om pass med foto på. Astrid Granly arbeidet i mange år ved Eidsvoll Konfeksjonsfabrikk (senere Marwell Hauge-bygget på Råholt og ble flyttet til Jessheim ved lyskrysset). Senere var hun i mange år kommunal hjemmehjelp hos eldre på Råholt.

I 1956-57 kjøpte foreldrene Råholtbråtan på Teie, Råholt, og i 1958 før jul flyttet familien dit. Ernst sluttet skolegangen og valgte et praktisk liv først som grunnarbeider ved Aalborg Entreprenør AS og senere mange år ved Strømmens Verkstad der han ble modellsnekker først i stålproduksjonen og senere i plastavdelingen. Han vant konkurransen om navnet på de første trekjølede glassfiberbåtene produsert i Norge, Trifoil.

Etter Strømmen valgte han å gå inn i reklamefirmaet NORREK og deres fabrikk for produksjon av reklameartikler i plast, Termoplast AS, i Kongens gate i Oslo. Der fikk han stor tillit og stort ansvar, og da fabrikken skulle legges ned i 1982 ga arbeidsgiveren han hele fabrikken. Den ble flyttet til kjellerlokalene i Kjerkevegen 16 på Råholt, og er i dag det vi kjenner som Reklame-huset.no, drevet og eid av sønnen Olav. Både Ernst og kona Astrid Helene har hatt sitt daglige virke i familiebedriften siden 1982.

Om Ernsts liv ellers kunne man skrive ei hel bok. Han var 34 år i Heimevernet som sambandsoffiser, han var avdelingsleder, distriktsleder og satt i mange år i landsstyret/forbundsstyret i Motorførernes Avholdsforbund. Han var talsmannen for ungdommen på landsmøtene der på 1970-tallet for å presse gjennom starten av MA-Ungdom, der broren John ble første leder.

Senere var Ernst leder av Råholt menighetsråd flere perioder.

Midt på 1980-tallet ble det stor strid i Eidsvoll om plassering av et rådhus i bygda. Ernst sammen med blant annet Geir Kragstad startet en underskriftsaksjon for å benytte Brensmork "midt i bygda" som rådhustomt etter at Badebakken var funnet for dårlig og tomta for vanskelig å bygge stort på. Aksjonen fikk utrolig stor oppslutning, etter hukommelsen over 3000 underskrifter, men kommunestyret valgte Sundet og ei tomt der utvidelser av rådhuset er umulig. Da kom Ernst og flere aktive i rådhusaksjonen på at de ville danne Eidsvoll Demokratisk Bygdeliste  for å markere standpunktene politisk. I 1987 fikk lista inn fem mandater, og Arbeiderpartiet led et knusende nederlag. EDB har stilt lister ved alle kommunevalg siden, men ikke i 2015.

Senere valgte Ernst å være upolitisk en periode, før han meldte seg inn i Høyre. Ernst var også en periode leder av Hovedutvalget for kultur og næring.

Så er det Sons of Norway, der han gikk alle gradene. Han var med under stiftelsen av Eidsvold Lodge med Tore Fjeld som første president i 1984, og ble senere president flere år, før han ble president for District 8, Norge, og senere valgt inn i hovedstyret i USA som International Director. Han har kjempet i alle år for å beholde "Gamlelandet" som eget distrikt i organisasjionen, selv om medlemstallet og tallet på lodger i Norge er for lavt etter reglene. Sons of Norway har ca. 60.000 medlemmer i Norge, USA og Canada, ættlinger etter utvandrere "over der". Ernst brant for kulturell og skolemessig utveksling av unge mellom Norge og USA, men også Canada. Derfor er det opprettet et minnefond ved begravelsen. Pengene skal gå til ungdommers studier der borte - eller for amerikansk ungdom i Norge. I stedet for å bruke altfor mye på blomster og kranser.

I tillegg var Ernst en ivrig radioamatør hele sitt voksne liv, og med i den lokale amatørklubben, Gardermoen Radio Relæ Liga.

Han var i sin tid også leder og medlem av samarbeidsutvalg ved barneskolen og ungdomsskolen på Råholt, aktiv støtter for Råholt skolekorps, en ivrig badstugjenger og supporter av Eidsvold Værks Skiklub, leder av Stensbys Venner, aktiv i Råholt Vel, og samtidig en ivrig Eidsvoll Verk-patriot.

Ernst satte sitt eget preg på alt han drev med, og ble respektert for sine klare og raske konklusjoner. Han hadde aldri lært engelsk på skolen, men deltok aktivt i både oraganisatoriske og finansielle debatter i Sons of Noreways internasjonale styre i Minnepolis, Minnesota.

Ernst var aldri redd for noe som helst. Heller ikke kreften. Vi nærmeste tror han visste noe han ikke ville si, for til lege ville han ikke før det var for seint. Siste reise til USA var i høst med deltakelse ved Norsk Høstfest i Minot, Nord-Dakota. Han traff venner og kjente alle steder, i det norsk-amerikanske miljøet er hans plass uutslettelig. I USA tok han farvel og takket for alle års samarbeid og kontakt. Slektningene i USA sa han også farvel til.

Etter vel to måneder hjemme var lunge- og ryggmargskreften blitt for sterk, og han for svak for behandlinger annet enn med lindrende medisiner.

Han sovnet stille og rolig inn på helsetunet, med sine nærmeste rundt seg, vel 71 år gammel.

Vi håper og tror mange vil være med og si farvel til Ernst på Råholt 30. desember kl 11. Og etterpå minnesamvær på Nebbenes.


Comments