Budstikka i august 2013
Medlemsmøte torsdag 29. august 2013
Kl. 19:00 på Fredheim, Klepp.
Neste medlemsmøte
Tirsdag 24. september
Den kanadiske ambassadøren forteller om Canada.
Sivdammen, Bryne
Leiv Eiriksson Lodge
Arne Hove forteller om statsråd Aaslaug Aasland
Aasland var den første norske kvinne som fikk fullmakt til å bestyre et departement, da hun 1948 overtok sosialdepartementet etter Sven Oftedal. I tre år var hun «bestyrer» for departementet, før hun først i 1951 ble minister på lik linje med og på samme vilkår som mennene. I 1953 ble hun den første norske kvinne som fungerte som statsminister.
__________________________________________
Frå presidenten
Tarald Oma
________
BLOGGER
SONS OF NORWAY BLOG
http://www.sonsofnorwayblog.blogspot.com/
Norsk informasjon
___________
SKAL DU TIL USA?
Benytte rabattavtalen inngått mellom Sons of Norway Distrikt D8 og USA Experten OK Reiser som leverer flybilletter, hotell og leiebil tilpasset dine ønsker! Ta kontakt pr. tlf. eller mail for forespørsel og bestilling.
Tlf (+47) 38 35 02 04
epost:firmapost@usaexperten.no
___________
Brubyen Lodge er vår vennskaps lodge i Canada.
Medlemsavisen deres "Mellom Venner" finner du som vedlegg
____________
ANDRE MEDLEMSAVISER
Du finner mange av Lodgene i Norge sine medlemsblader på nettstedet for Distrikt 8
Se under "Lokallag"
____________
Slægtsforskning begynder ved en tilfældighed.
Så bliver man interesseret.
Slægtsforskning fortsætter som en lidenskab,
udvikler sig til en besættelse
- og ender som en uhelbredelig sygdom.
Så dermed er du advart!
____________
Styret i Leiv Eiriksson Lodge 2013
ledes av President: Tarald Oma.
Mobiltelefon (+47) 916 39 507
E-post: tarald.oma@gmail.com
Opplysninger om resten av styret og mye annet, finner du på nettsiden vår www.sonsofnorway8021leiv.com
__________
Grasrotandelen Norsk tipping.
Gratis for deg – verdi for Leiv Eiriksson Lodge.
Grasrotandelen koster deg ingenting og går ikke ut over innsatsbeløpet eller eventuelle premier.
Leiv Eiriksson Lodge får 5 % av det du spiller for.
Sons of Norway Leiv Eiriksson
Nå er haustsesongen i gang etter ein velfortent sommarferie. Me hadde lodgens største møte på Karlsbu 5 juli med 170 frammøtte.
I år er det 100 år sidan kvinnene fekk stemmerett, og då er det naturleg og minnast det med å få Arne Hove, ein av medlemane våre, til å halda fordrag om den første kvinna som var statsråd frå Rogaland. Åslaug Åsland frå Sandnes. Ho var også den første kvinna som var statsminister då ho vikarierte for Einar Gerdhardsen.
I dag er det utenkeleg at kvinnene ikkje skal ha dei same demokratiske rettar som mennene. Den likestillinga står heldigvis fast i Norge. Det er i det heile underleg å tenkja på alle desse demokratiske rettane som alle har idag, måtte kjempast fram. Mennene fekk allmenn stemmerett i 1898 bara 15 år tidlegare enn kvinnene.
I framtida er det viktig å stå vakt om desse grunnleggjane demokratiske rettane. Dette året er valgår. Den beste måten me alle kan vera med å styrkja demokratiet vårt er å bruka stemmeretten på valgdagen.
Godt valg,
Helsing Tarald
_____________________________________________
Konsert med Norwegian Male Chorus of Seattle på Karlsbu.
Fredag 5. juli arrangerte Sons of Norway Leiv Eiriksson Lodge i samarbeid med Klepp mannskor en konsert med det amerikanske koret Norwegian Male Chorus of Seattle. Koret er på en norgesturné i regi av Pacific Coast Norwegian Singers Association Seattle
Se omtale i Jærbladet
Klepp mannskor, fekk besøk av et mannskor frå U.S.A. som skulle vitja Norge. I den samanhengen ville dei til vår del av landet. Koret kom frå område i staten Washington, nærare bestemt Seattle. Koret frå Klepp tok kontakt med vår lodge og spurde om me kunne tenka oss å væra med på det på møte den 23/6-13, og samman meinte me det måtte gå på tross av kort tid og ferietid.
Eldsjeler i vår lodge og nokon frå Klepp mannskor stilte opp, og det blei
en flott tur for gjestene rundt om i vår flotte natur, med kyndig guiding av en lokal kjend, Jan Barstad frå Bryne.
Ved endt tur kom dei fram til Karlsbu, som venta med varm mat, som Bjarne og kona stilte opp med. Konserten starta Kl 19, som på førehand var gjort godt kjendt.
Det amerikanske mannskoret hadde presist stilt opp på podiet i den store salen kl.19 00. Det vart godt oppmøte, med folk frå heile regionen, og litt forsinka fekk sangarane koma i gang. Dei gav oss mange fine sang- opplevinger, men starta på Lodge vis med den norske nasjonalsongen (på norsk) må vite, så den amerikanske.
Etter kvart kom det mange fine songer, Negro spirituals, salmer, en svensk song og nokre solonummer.
Så fekk me av to frå Klepp mannskor litt jærsk humor, med blandt anna ”På Jæren me potla og græve”. Dei prøvde å oversetja noke og det såg ut til att gjestene fekk det med seg.
Etterpå fekk me en ny omgang med songar frå gjestekoret. Det blei mykje fint å høyra. Dei avslutta av alle ting med Gud Signe Norges Land av Arne Garborg, litt av eit treff i Garborg sitt rike.
Tone Tjensvold Barstad leda det heile på en framifrå god og lett måte, både på engelsk og norsk.
Det blei en god dag med mykje oppleving for gjestane og dei mange tilhøyrarane.
Me var i alt samla 170 stk., mannskoret talde ca. 50 med ektefeller og gjester 120, så det står respekt av et slikt opplegg på så kort varsel, midt i ferieopningen.
Takk for ei god oppleving.
Referent
Olaf Ravndal
_________________________________________________
Emigrantsang fra 1892
Putlaa
Her paa Jæren me putla og græve,
ja, me putla og græve oss fram.
Men alt det må putla og græve,
so kjem me`kje længere fram.
Her paa Jæren me putla og fiska,
ja, me fiska paa sild i kvar Vig.
Men alt det me putla og fiska,
vert ein Jærbu nok aldrige rig.
Her paa Jæren me putla og læse,
ja, i Salme- og Bibelens Bog.
Men alt det me putla og læse,
blir ein Jærbu ei synderlig klog.
Her paa Jæren me putla og drikke,
ja, me drikke saa jamt og saa tæt.
Men alt det me putla og drikke,
blir os Livet ei synderlig let.
Nå er Jærbuen lei taa aa græve,
han er lei taa aa putla seg fram.
Nå vil Jærbuen ogsaa faa leve,
aat Amerika gjeng adle Mand.
Org. nr. 992 478 187
_________________________________________________________________
SoN-Leiv Eiriksson Lodge 8-021
Medlemsmøte 23. mai 2013 på Fredheim, Klepp
Tarald Oma jr. opna møtet, og vi sang nasjonalsangane, den norske, den amerikanske, og den kanadiske. Det møtte 17 medlemmer og 13 besøkende.
Oddvar Lilleaas orienterte om innmeldingsskjema og grasrotandel når vi spiller Lotto og anna i Norsk Lotto. Det gir inntekter til vår Lodge, så vær med. Han orienterte også litt om den økonomiske situasjonen, og konklusjonen er god.
Så var det Winsent Rege og kona Eli sin tur å fortelle om Stavanger-skibet Seladon sitt forlis i Stillehavet i aug.1896, og dramatikken det medførte, både for dem det gjaldt og for dei hjemme som venta.
Det ble satt to livbåter på vannet, med 8 mann i hver og dei var nå avhengig av å bli funnet av ett skib eller komme i land på en øy som måtte dukke opp.
Dette var starten på en 3000 m lang livbåtreise hvor dei møtte farer og en lidelse i form av rasjonering av både vann og mat. Det blei fortalt at dei kun fekk en spise-skjei med vann.
Denne båten seilte ca.20 år før forliset og tilhørte rederiet Gundersen & Søn fra Stavanger. Kapteinen var Adolp Emil Jæger, og hans folk ombord var fra Rogaland.
Stuert Lars Marthinius Tønnesen var en ivrig dagbokskriver så han klarte på utrolig vis å beskrive det meste. Etter 30 dager fant dei en liten øy som dei kom seg iland på. Her var det noen få ca. 10stk. som levde, og her var både bønner og kokusnøter oa. som kunne spises. Dei hadde nå mista 2 av mannskapet og en var dødelig syk. Det gjekk bra med dei andre og etter 10 ½ mnd. ble dei funnet og kunne begynne på den lange reisen hjem. Det tok hele 2mnd. før dei endelig var hjemme. Her ble det satt fart i feiringen av dei hjemkomne, noe Lars Oftedal hadde mye av æren for. 13 av 16 kom hjem i behold.
Så var det tid for kaffi og lapper + salg av lodder til basaren. Og endelig fekk me anledning til å æra dei to som sist gjekk ut av styret, Inge Nødland og Leif Lund. Dei fekk kvar si bok om Seladonforliset som takk.
Så var det Tone Tjensvold Barstad som skulle fortelle om spontan-turen til U.S.A. og om å overraske en 90 åring i slekta som bur i Sør Dakota.
Det var tydelig at dette vart satt pris på. Dei var også litt rundt i Minnesota for å se på steder av historisk interesse i området ved Norway Lake, og litt om en dame som fekk oppleve kampen om å slå seg ned i indianerland. Guri Endresen har vi høyrt om før, + mange andre ting av interesse for vårt forhold til det norske Amerika.
Nå blei det tid for litt allsang, mens me venta på at loddtrekkinga kom i gang, alt i alt ett vellykka medlemsmøte.
Me har fått en henvendelse fra Klepp mannskor om me kan væra med å ta hand om ett mannskor fra Seatle, og me prøver å få i stand noe på Karlsbu, den 5/7-13. Tarald Oma jr. er satt på saken.
P.S. Boka om Seladon-forliset er også å få på engelsk og kan fås via forfatter
Winsent Rege. En vil og finne ut av dette på Amason.com.
Referent
Olaf Ravndal
__________________________________________________________________
Hugo Grotius og kolonisering i Nord-Amerika.
Hugo Grotius (1583 – 1645) var en jurist fra Nederland som har fått stor betydning for internasjonal rett basert på naturrett.
Han er blitt kalt ”Den internasjonale lov og retts far”, og var en stor autoritet på sitt felt.
Hugo Grotius er kanskje mest kjent for verket "Mare Liberum" som la grunnlaget for teorien om det åpne hav og fremtidig havrett, og for verket om rettigheter og lover i krig og fred, "De Jure Belli ac Pacis" (The Law of War and Peace).
Han hadde stor innflytelse på den svenske kongen Gustav Adolf og på den svenske regenten Axel Oxenstierna, som tok over etter kongens død, og i 1634 ble Hugo Grotius ambassadør for Sverige i Frankrike. Han fungerte i denne stillingen i Paris frem til sin død i 1645.
Hugo Grotius hadde meninger om internasjonal lov og rett, og om internasjonal politikk, og han mente at England tok seg til rette i det nye Amerika med engelske bosettinger fra 1620 med Mayflower og de første engelske bosettinger i New England.
Etter at Christopher Columbus (Christobal Colon) oppdaget Amerika og landområder i Karibien (Cuba) i 1492, koloniserte Spania først Florida i 1513, og gikk videre vestover til Mexico i 1519 og California (som ble en del av Mexico), og videre tok de flere land i Latin-Amerika (Nicaragua 1524 og Honduras 1537) og i Sør-Amerika (Argentina 1516, Colombia 1525 og Peru 1542).
Spania tok ingen kolonier fra Florida og nordover langs den nord-amerikanske østkysten. Hvorfor gjorde de ikke det?
Spania inngikk en avtale med Portugal i 1494, Tordesillas-traktaten, hvor de delte Amerika mellom seg langs en nord-sør-linje. Portugal fikk områder øst for denne linjen og dette medførte at Portugal fikk Brasil (som ble oppdaget senere, i år 1500) i Sør-Amerika, og også områder i nord (Labrador-halvøya og Newfoundland). Deres rettigheter i den nye verden gjaldt bare land som ikke var oppdaget før dem.
Juristen Hugo Grotius forfektet den såkalte "naturrett", og etter denne hadde ingen av de europeiske stormakter enerett på amerikansk land. Det hadde bare oppdageren.
Området fra Florida og nordover langs den amerikanske østkyst fikk lenge ligge i fred for kolonisering.
Franske pelsjegere gikk nordenfor og utforsket områder i Canada og området Nova Francia (på kart fra 1597) som kiler seg ned mellom det nordlige Norumbega (New England) og Wingandekoa i sør.
Dette kan ha vært gamle norske områder fra Viking-tiden; Norumbega, (Norumvega) senere kalt New England, og området Wingandekoa, dvs. Virginia og North Carolina. Kåre Prytz mener Wingandekoa kan være Vinland det Gode, og som er området fra det spanske Florida og opp til dagens stater New Jersey/New York (eller Nova Francia på gamle kart). Navnet Wingan-de-koa mener Prytz er en omskriving av navnet "Vinland det gode", og navnet Norumbega kan være en spansk omskriving av Norumvega, en gammel skrivemåte for navnet Norge, med spansk b i stedet for v. Ref. ”Vestover før Columbus”, 1990, av Kåre Prytz.
Abraham Ortelius´ kart fra slutten av 1500-tallet
Nederland etablerte seg også i mellom Norumbega og Wingandekoa, med bosettingen New Amsterdam 1614 på Manhattan (indiansk; Mannahata) og New Netherland (1614 - 1664)
England hadde sendt ekspedisjoner til Virginia i 1584 og til det østlige Nord-Amerika, men det var først i tiden etter krigen med Spania og bekjempelsen av den Spanske Armada i 1588, at England begynte med etableringer i det østlige Nord-Amerika, og de første bosettinger kom først med Mayflower i 1620 til New-England.
Det skulle altså gå over hundre år fra Christopher Columbus i 1492 og til Mayflower i 1620. Hva var grunnen til dette?
Hugo Grotius var nært knyttet til Sverige som svensk ambassadør i Paris, og hans meninger om internasjonal lov og rett hadde stor interesse i Sverige.
Hugo Grotius skrev boken; "De origine gentium Americanarum Dissertatio" (Dissertation of the origin of the American peoples) i Paris i 1642, hvor han hevder at Norge hadde rettmessig krav på områder i Nord-Amerika. Hugo Grotius mente at dette var å betrakte som norsk land, fordi landet var oppdaget og tatt i besittelse først av nordmennene og het "Norumbega" på grunn av de norske koloniene.
(Norske områder var ifølge gamle sagaer tre områder, Helluland, Markland og Vinland; som kan ha vært Newfoundland, Norumbega og Wingandekoa). Ref. ”Vestover før Columbus”, 1990, av Kåre Prytz.
Dette kan ha vært en viktig grunn til at Sverige gikk til krig mot Danmark-Norge i 1643. Axel Oxenstierna kan ha vært overbevist om at dersom Sverige kunne ta Norge med makt, så ville Sverige kunne gjøre rettmessig krav på områder på østkysten av Nord-Amerika. Lydriker og kolonier var ifølge Hugo Grotius lovlig krigsbytte.
Sverige gikk til krig mot Danmark-Norge ved Hannibalfeiden og erobret Jämtland og Härjedalen. Det ble gjort en fredsavtale ved Freden i Brömsebro i 1645.
Sverige etablerte seg med nybygginger i Delaware-området (Delaware, Pennsylvania, New Jersey og Maryland), kalt Nya Sverige (New Sweden) i 1638, og hadde koloni og bosettinger frem til 1655. Disse områder ble erobret av Nederland, men hollenderne ble i 1664 fordrevet av engelskmennene og dette ble engelsk område.
Torkel Bryne
_________________________________________________________________________
_______________________________________________________________________________________________________________
Innmelding i lodgen vår på internett
Etter vedtak om lovendringer lodgen før jul i 2008 hvor vi vedtok at alle skal kunne bli medlem uten å måtte bli godtatt på et medlemsmøte kan vi nå tilby innmelding på Internett. Du kan vise dine venner som vil bli medlem denne nettsiden på Sons of Norway internasjonalt oversikten med de norske lodgene. Leiv Eirikson Lodge er en av fire som har knappen "join this lodge" Trykk på den og meld inn nye medlemmer. Du kan også ta dine venner med på et medlemsmøte og be en av medlemmene i styret notere navn, adresse, fødselsdag, e-postadresse, telefon og mobiltelefon, så ordner vi resten. Skjema for innmelding kan fås på møtene våre.
Sons of Norway, Leiv Eiriksson Lodge 8-021 - Sandnes og Jæren
Postadresse: Garborgvegen 322, 4340 Bryne
Organisasjonsnummer er 992 478 187. Bankkonto: 3206 20 88 515
Vanlig møtedag: 4. torsdag hver måned
Vanlig møtested: Fredheimstova, Klepp kl. 19:00.
Kontingent 2013: 450 kr for voksne, 200 kr for ungdom (16 – 23 år)