Ørkenen Sur - den norske uteliggerkolonien i Brooklyn
Det økonomiske krakket på børsen i Wall Street i 1929 påvirket også nordmenn i Amerika. På
det tidspunktet bodde det 60 000 norskamerikanere eller nordmenn i New York. Flesteparten
bodde i Brooklyn, "Mysostkolonien" het den på folkemunne. Det norskeste strøket, 8.
Avenue, ble kalt "Lapskaus Boulevard".
Også på ei søppeldynge i Red Hook kloret nordmenn seg fast.
Fra 1921 slo de første norske sjømennene seg ned der og sov i tønnehus og hull i bakken. De
drakk tresprit og levde som uteliggere i forbudstidas USA, da det var forbudt å drikke alkohol
over 0,5 prosent. I 1926 kom bymisjonær Karl Holm fra Gjesdal og Lista til søppeldynga for å
hjelpe landsmenn. Han døpte stedet Ørkenen Sur, etter et bibelsk navn, fordi det virket så
elendig. Holm besøkte deretter stedet hver uke i årevis og organiserte hjelpearbeid blant
norskamerikanere. Religiøse, norske foreninger og menigheter i Brooklyn, særlig med
medlemmer fra Sørlandet og Vestlandet, hjalp til.
Det var mye verre å bli blakk og husløs i storbyen enn i gamlelandet. Den som manglet dollar
i USA manglet alt. Matauk var vanskeligere i storbyen enn i Norge.
I 1928 bygde sjømann Erling Olsen den første hytta i Ørkenen Sur. Senere reiste flere hytter
seg av materiale karene fant. De ryddet egne gater i søppelberget, som Depression Street og
Hoover Alley. På Gospel Hill sørget uteliggerkoloniens selvutnevnte borgermester Erling
Olsen for at det ble avholdt ukentlig gudstjeneste.
Omkring 1930 eksploderte antall beboere i Ørkenen Sur. Her fantes også svensker, dansker og
finner, men flest var nordmenn eller norskamerikanere. Karene bodde ofte i egne hytteklynger
etter hvor de kom fra i Norge: Larvik, Haugesund, Bergen og Stavanger. Menn fra hele Norge
befolket Ørkenen Sur, såvidt vites bodde bare én norsk kvinne der. Det oppstod et lite
samfunn i havkanten hvor beboerne overlevde etter beste evne i den økonomiske depresjonen.
Karene sanket matrester i byen og rodde ut til norske skip som lå ved kaia. De heiste opp
tomme bøtter og fikk potetskrell og andre måltidsrester igjen, og kokte middag over bålvarme
utendørs.
Da hyttene i Ørkenen Sur ble revet i president Roosevelts saneringstiltak i 1934, bodde minst
sju hundre mennesker der. Over halvparten var nordmenn eller norskamerikanere.
Dette er historien om en av de merkeligste norske bosetningene i USA, skyggesiden av
utvandringen og et landfast bevis på krisetidene til sjøs. Mange norske sjømenn ble hyreløse
da aktiviteten i internasjonal sjøfart sank kraftig etter 1930. De fikk heller ikke jobb i land.
Hjem ville de ofte ikke, hvis de hadde råd, og trygd eller andre offentlige støtteordninger
fantes ikke. Som nybyggere i storbyen sanket de papp, trebiter og blikkplater og bygde
krypinn i Ørkenen Sur, vegg i vegg med norske utvandrere som heller ikke lyktes i Amerika.
Vi tror mange av medlemmene deres er interessert i bokas emner, utvandringshistorie og
historien om sjøfolk. Forfatterne har samlet muntlig og skriftlig kildemateriale både i Norge
og i USA. Det lever fortsatt mennesker på begge sider av Atlanteren som besøkte Ørkenen
Sur i 1930-åra.
Fakta om boka:
Tittel: Ørkenen Sur. Den norske uteliggerkolonien i Brooklyn. 255 sider, rikt illustrert med
unike fotografier fra Ørkenen Sur.
Forfattere: Thor Gotaas og Roger Kvarsvik
Forlag: Spartacus, Oslo
Utgivelse: 20. august 2010