Papirutgaven februar 2011

Fra presidentenInge Nødland

Kjøre Sons of Norway venner.

Dagene blir merkbart lengre allerede og vi lar oss lett lure til å tro våren er kommet. Vi hadde noen dager med plussgrader som sikkert fikk folk til å kikke etter snøklokkene i hagen. I sørveggen har de dukket opp med hvite topper. I mens får vi ta med godt lag på møter i lodgen. Tirsdag 15.februar hadde vår nabolodge i Stavanger Cleng Peerson Lodge 30 års jubileum. Dagen ble feiret med utlevering av 25 års pins for medlemskap i lodgen siden oppstart, kaffe, smørbrød og kaker. Vår lodge ble startet av tidligere medlemmer i Cleng Peerson lodge 31. mai 1997.

Tarald Oma har lenge snakket om å holde foredrag om personen som har gitt lodgen vår sitt navn. I de siste måneden har han "lest seg opp" , som han sier, på emnet og blitt mer og mer entusiastisk for å snakke om Leiv Eiriksson på medlemsmøtet nå i februar. Jeg ser fram til å høre Tarald øse fra sin store historiekunnskap. Musikk er viktig i laget vårt. Wenche B. Haugland holder konsert etter kaffedrøsen med countrylåter og annet.

Kom og ta deg med gode venner på Fredheim kl 19:00 førstkommende torsdag.

Som vanlig er det kr. 50 i inngangspenger og kaffe med julebrød til drøsen! Velkommen!

Hilsen Inge.

Referat fra medlemsmøtet 27 januar 2007

Medlemsmøte ble avholdt på Fredheim i Klepp hvor totalt 43 personer hadde funnet veien – 19 medlemmer og 24 gjester. Møtet ble ledet av Inge Nødland, som ønsket velkommen. Nasjonalsangene ble sunget akkompagnert på piano av Gunnar Barstad, hvorefter forretningsdelen ble gjennomgått. Først orienterte Inge om post og referat fra kongressen i USA forleden september, samt et par e-poster med rosende omtale av vår aktivitet. Tarald redegjorde for det forgangne år og Karleif orienterte om lodgens økonomi. Årsmelding og regnskap ble enstemmig godkjent.

Det ble videre fortalt litt om arbeidet for å hente hjem Bjerkreimfana og om Skogfjorden og leiren i USA. Deretter gikk styret av, og vår forrige president, Sverre Lima, sto for innsettelsen av det nye styret. Tone som avgående styremedlem og Sverre som styreinnsetter ble overrakt hver sin blomsterbukett som takk for innsatsen.

Interessen for utvandringshistorie i Rogaland er stor, og det har avstedkommet et livskraftig miljø som neppe har sin like i andre deler av landet. Et av resultatene er en fullskala replika av Norges første emigrantskute, den sagnomsuste “Restauration”. På medlemsmøtet i mars kommer Arne Nordbø for å fortelle om prosjektet.

Inge presenterte dagens foredragsholder; sosialantropolog Karoline Niklasson. Oppvokst i Oslo Øst fattet hun allerede som barn interesse for fremmedartede kulturer, og bestemte seg for å ta mastergrad i emnet norsk-amerikanere i USA. Hun tilbrakte et halvt år ved Sanct Olav College i Northfield, Minnesota, for å studere norsk-amerikanerne i deres eget miljø. Karoline fortalte levende om sine observasjoner og møter med dem – og fant dem veldig trivelige og sjarmerende. Lusekoften ble benyttet mer som et høytidsantrekk, og i mangel av bunad brukte kvinnene søljen som brosje. På søndager og høytidsdager sto ofte tradisjonelle norske matretter på bordet; poteter med kjøttboller, - eller lutefisk! Blant den store hvite gruppen av amerikanere ansees det viktig for små nasjonale folkegrupper som den norskættede å markere sin etniske identitet på denne måten. Det er ikke uvanlig at selv personer uten denne tilknytningen kan velge den bakgrunn de føler seg hjemme i; såkalt postetnisitet. Som i Stoughton, Wisconsin, der ungdom i 16-17årsalderen strømmer til “audition” i skandinavisk folkedans, og 19-20 åringer vil lære seg det norske språk.

Etter kaffislabberaset foresto Tore amerikansk auksjon med hyppige innslag av gode historier, ja endatil mongolsk sang. I det hele tatt en trivelig og underholdende aften som ble avsluttet med å synge “Småspurven” til tonefølge av Barstad på pianoet.Gunleif Seldal.

Møtet fikk en hyggelig omtale i Stavanger Aftenblad sin Blog. Foto av Tore Nærland i aksjon: Arvid Mæland/Aftenbladet

Medlemsmøte 24. februar 2011 på Fredheim kl. 19:00

Tarald Oma forteller om Leiv Eiriksson også kalt for Leiv den hepne (ca 973 – ca. 1020). Selv skriver Tarald dette om om temaet han vil snakke om:"Leiv Eriksson var son til jærbuen Erik Raude ,som var fødd og budde på Jæren. Ingen veit kor han budde. Han kom i krangel med en del folk her, og flutte så til Island. Der vart den eldste sonen Leiv fødd. Erik kom og i krangel med islendingane og flytte vidare til Grønland. Garden hans var Brattali. Ut frå det ein anna islending, Bjarne, hadde fortald om et ukjend land i vest han hadde vitja, utrysta Leiv Eriksson et skip for å finna og utforska det ukjende landet. Landet fann han, å kalla det Vinland. Dei fann blant anna vindruer i det nye landet. Dei norske sjøfararane på den tida stod langt framme når det gjaldt å navigera i ukjend farvatn. Dei bruka ”solsteinen”. Meir om den oppdagingsreisa på Fredheim 24 februar".

Etter kaffe og julebrød synger Wenche B. Haugland for oss. Hun har med seg egen pianist. Wenche har sunget siden tenårene. Hun startet med kor, etterhvert også i Sandnes operakor. Hun hadde rollen som askepott i Disney utgaven, var solist i band og kor. Wenche var med i visegruppe, duoer, revyer og musical. Odd & Wenche`s duo samt gjestevokalist med Team Klemetsen. Wenche er fra Stavanger, har 2 døtre og tre barnebarn. Repetoir: Ballader, viser, musicals, pop, country og hun synger sanger fra sekstitallet og fram til i dag. Favorittsangere: LeeAnn Rimes, Patsy Cline, Barbara Streisand, Eva Cassidy og Rita Eriksen. Hun har spilt inn plate som du kan få kjøpt på møtet.

Ta med venner og kom til en trivelig kveld med mye god drøs. Ingangspenger kr. 50.

Klar for amerikanske studenter på besøk i en langhelg?

Av Karleif Lende.

På det siste felles møtet for styremedlemmer i Lodgene i Rogaland, ble det fortalt at de forskjellige lodgene hadde problemer med å få vertsfamilie til amerikanske studenter. Studentene er i Oslo noen måneder og skal ha et såkalt "homestay" i en lang weekend. Når det ble nevnt, så folk ned i gulvet.

Møteleder Tarald oppfordret meg til å skrive noe i budstikka om mine erfaringer siden vi hadde hatt studenter to ganger.

Det er ingen ting å være redd og grue seg for. Studentene er meget hyggelige og har da bodd på hybel i Oslo. De synes det er fantastisk å komme inn i en familie, og ikke minst erfare den norske maten. De er meget vitebegjærlige, og de skal etter at de er tilbake i Oslo i felles forum fortelle om sine opplevelser. De er ikke interessert å gå ut på diskotek eller lignende, blir gjerne hjemme i familien om kveldene. På dagtid har vi tatt studenten med i Sandnes sentrum, har besøkt den eneste gjenlevende pottemaker som driver kommersielt. De får med seg historien om leiren og Sandnes samt et eksemplar av Sandnesgauken. Dette er veldig populært.

Videre et besøk ute på en av våre flotte sandstrendene er veldig kjekt. Det er ikke alle som er kjent med hav og strand slik vi er. Vi har også vært på Dalsnuten som gir et utmerket utsyn. Å gå ute i naturen er de veldig glade for.

Populært er også Norsk Oljemuseum som foruten å vise det rent tekniske også fremstår med en utmerket forklaring av den økonomiske fordelen av gass og olje. Sverd i fjell i Hafrsfjord er også populært.

Som jeg forstår, er det ikke noen negative sider, men tvert i mot får man gleden av å glede andre.

Det er dog en forutsetning, at man har tid til å ta seg studentene, så det passer godt for pensjonister. Det er ikke negativt at det ikke er andre ungdommer i huset.

Karleif.

Nytt medlem i Lodgen

Svein Hana som bor på Kvernaland meldte seg inn på sist medlemsmøte. Svein har drevet eget datafirma i mange år. Han er interessert i lokalhistorie og er medeier i veteranbåten DS «Oscar II» (1885). Velkommen skal han være.

Flott fotobok frå amerikaturen i 2010.

Karleif Lende som er aktiv medlem i Leiv Eriksson brukte fotoapperatet både flittig og forstandig då me var på turen i Emigrantane sine fotspor. Ei reise på 14 dagar som starta i Minneapolis og enda i Seattle. Resultatet er blitt ei minireise som me nå har fått inn i stova. Me opplever delstatssenatet i Minnesota, stor og verdig. Knute Nelson på sokkel utforbi. Sonen til den einslege mora frå Evanger som enda som den største norskfødde politikaren i Amerika. Me er også innom huset der han budde som politikar. Elles får me korte glimt av stemninga i bussen. Humøret var alltid på topp, men det hende av og til av og til at nokre tok en liten ”lur”. Me var også innom den mykje omtala runesteinen i Alexandria,og andre interessante museer og sjølvsagt indianermuseum. Boka får på ein god måte fram det storslagene og mangfoldige Amerika, der finns endå norske flag i hopetal når ein kjem til rette stadane. Kort sagt, det var ei gild minireis å få inn i stova. Hipp,hurra for Karleif.

Helsing Tarald.

Gode historier.

Minnesota Ghost........................

This happened a few a months ago just outside of Willmar, a little town in the back country of Minnesota, and while it sounds like an Alfred Hitchcock tale, it's real.

This out-of-state traveler was on the side of the road, hitchhiking on a real dark night in the middle of a thunderstorm. Time passed slowly and no cars went by. It was raining so hard he could hardly see his hand in front of his face.

Suddenly he saw a car moving slowly, approaching and appearing ghost like in the rain. It slowly and silently crept toward him and stopped. Wanting a ride real bad the guy jumped in the car and closed the door; only then did he realize that there was nobody behind the wheel, and no sound of an engine to be heard over the rain.

Again the car crept slowly forward and the guy was terrified, too scared to think of jumping out and running. The guy saw that the car was approaching a sharp curve and, still too scared to jump out, he started to pray and began begging for his life; he was sure the ghost car would go off the road and into a nearby lake and he would drown!

But just before the curve, a shadowy figure appeared at the driver's window and a hand reached in and turned the steering wheel, guiding the car safely around the bend. Then, just as silently, the hand disappeared through the window and the hitchhiker was alone again! Paralyzed with fear, the guy watched the hand reappear every time they reached a curve.

Finally the guy, scared to near death, had all he could take and jumped out of the car and ran and ran, into town, into Willmar. Wet and in shock, he went into a bar and voice quavering, ordered two shots of whiskey, then told everybody about his supernatural experience.

A silence enveloped and everybody got goose bumps when they realized the guy was telling the truth (and was not just some drunk).

About half an hour later two guys walked into the bar and one says to the other, 'Look Ole, ders dat idiot that rode in our car when we wuz pushin it in da rain.

Ole wasn't looking where he was going and his grocery cart collided with another as he turned a corner in a Wal-Mart.

Ole says to the other guy, "Vhoops! I'm sorry, but I vas yust looking for my vife."

"What a coincidence," says the stranger, "so am I, and I'm getting a little frustrated"

Ole: "Vell, maybe I can help you. Vhat does yer vife look like?"

Stranger: "She's tall, slender, with long, blond hair, blue eyes, long legs, firm boobs, and a nice butt. What does your wife look like?"

Ole: "Neffer mind, let's yust look fer yurs!"

Tubfrim

Sons of Norway er både nasjonalt og internasjonalt en av de organisasjonene som samler inn mest frimerker og annet til Tubfrim. I 2010 samlet Sons of Norway in nesten 2 tonn frimerker til Tubfrim. Finanssekretær Leif Lund har ansvar i vår Lodge for å ta i mot frimerker eller kvittering for insamlede frimerker sendt til Tubfrim i organisasjonens navn og informere D8 sin kontakt mot Tubfrim.

BLI MEDLEM