Referat fra medlemsmøtet 29 september 2015
Referat fra medlemsmøtet 29. september på Sivdamsenteret
Møtet ble åpnet av president, Tone Tjensvold Barstad, som ønsket velkommen og deretter ble de tre nasjonalsangene sunget akkompagnert på piano av Terje Vold. Som vanlig hadde vi en kort forretningsdel hvor Sverre Lima og Torkel Bryne ble valgt til valgkomite. Iren Nitter Pallesen tiltrer styret umiddelbart i henhold til fullmakten styret hadde fra årsmøtet for å knytte til seg nye styremedlemmer ved behov.
Kveldens foredragsholder Siv Ringdal var blitt syk og hadde gitt avbud samme morgen, så
etter forretningsdelen, tok Tone Tjensvold Barstad de ca 40 fremmøtte med på turen Leiv Eiriksson Lodge hadde arrangert tidligere i måneden. Tittelen på turen var "Drømmen om Amerika – i Cleng Peersons fotspor".
Tone forteller.:
Turen startet i New York med 36 deltakere og første dagen gikk ferden til Brooklyn.
Laupskaus Baulevard ble besøkt, stedet var nå overtatt av kinesere. Gruppen var innom et eldresenter og sykehjem «Norwegian Christian Home and Health Center» før vi ankom Elisabeth Feddes hospital «Home of Lutheran Health Care» som ble etablert i 1883.
Elisabeth Fedde var født i Kvinesdal i 1850 og dro til Christiana hvor hun ble tatt opp ved diakonissehuset. Etter endt utdannelse – 32 år gammel tok hun sitt livs store avgjørelse. Hun ble bedt av sin svoger om å komme til New York for å ta seg av de mange norske trengende som trengte hjelp. Hun dro og ankom New York og så den skrikende mangelen på hjelp. Hun åpnet et sykehus med 9 senger i Brooklyn for fattige og lidende landsmenn i deres åndelige og legemlige nød. Sykehuset vokste raskt til 30 senger og så til 100 senger.
Alle som trengte det, fikk hjelp på dette sykehuset..
I 1896, etter 14 år dro hun tilbake til Norge og sin forlovede og ble gift i Egersund, hvor hun bodde resten av sitt liv.
Det er opprettet et eget museum om Elisabeth Fedde på sykehuset og styreleder for sykehuset viste oss rundt.
Gruppen bodde midt på Manhattan under oppholdet i New York og på programmet stod også et besøk på Ellis Island. Å komme til Ellis Island er en spesiell opplevelse. Å stå på galleriet og se ned på salen hvor emigrantene stod og ventet og bli iaktatt før de fikk komme inn i USA, er en sterk opplevelse. Fine utstillinger viste oss hvordan situasjonen hadde vært.Etter en fin båttur som tok oss rundt Statue of Liberty gikk ferden videre mot Herkimer og tur på Erie kanalen. Emigrantene som dro med Restauration fra Stavanger i 1825 var de første nordmenn som dro på kanalen og gikk i land i Holley i staten NY.
Gruppen tok en tur på Eriekanalenfra Herkimer i nydelig vær, sjøen lå blikk stille.
Vi fikk et tips om å besøke stedet Farmington. Her hadde det vært/var en stor kveker koloni og et gammel kvekerhus fra 1816 ble nå restaurert. Vi la turen om Farmington og Tom og Rose Curtis, etterkommere etter Andreas Stangeland som var med Restauration i 1825, stod klar og tok vel i mot oss. Vi ble vist inn i det gamle kvekerhuset, hvor også Cleng Peerson og hans menn må ha hatt tilholdssted.
Gruppen ved minnesmerke i Holley, NY hvor emigrantene som reiste med Restauration fra Stavanager i 1825 gikk i land.
Turen gikk videre til Rochester, NY og første stopp neste dag var Holley hvor emigrantene gikk i land i 1825. Ved elvebredden ble de to nasjonalsangene sunget,
Minnesmerke i Holley, NY hvor emigrantene gikk i land.
Først «Ja vi elsker» fra landet de kom fra og så den amerikanske nasjonalsangen, landet de kom til. Det var en høytidelig stund. På dette stedet finnes et minnesmerke.
Deretter dro vi til Kendall, hvor det første settlementet Cleng Peerson fant til de som dro med Restauration. Her ligger i dag bl.a. eiendommen som Cleng Peerson eide selv. Grunnmuren på hans hus eksisterer den dag i dag og vi fikk alle anledning til å gå ned i kjelleren og bl.a. se den orginale brønnen som var bygget der. Huset opp på grunnmuren er av nyere dato. Dette stedet er 15 km fra Holley og ligger rett ved Ontariosjøen, et nydelig sted. Lunch hadde vi på vertshuset Village Inn fra 1824, her må også sluppefolket ha vært. Vi hadde professor og norgesvenn, Bill Andrews, som guide denne dagen og han tok oss deretter med til kirkegården, Hope Cementary i Rochester, hvor vi ble vist gravstedet til Lars Larsen Gjeilane og hans familie.
Om kvelden hadde vi den glede å bli invitert til den lokale Sons of Norway Lodgen og der var Susan Maybeck president. Susan Maybeck er etterkommer etter Maria Bryne fra bruk 1 på Bryne og Andreas Frøyland fra bruk 18 Veidene på Frøyland. Susan hadde med seg et maleri hun til vanlig hadde hengende i sitt hjem, et maleri av Timekirken hvor hennes forfedre var både døpt, konfirmert og gift. Dette ble et spesielt møte for oss alle.
På bildet President i Sons of Norway Rockester,Susan Maybeck med forfedre fra Bryne og Frøyland og president i Sons of Norway Bryne, Tone Tjensvold Barstad.
Maleri av Time Kirke, i eie til presidenten i Sons of Norway Rockester, NY Susan Maybeck med røtter fra Frøyland og Bryne
Ferden fortsatte om Niagara Falls og vi fulgte Erie kanalen videre mot vest. Da vi ankom hotellet i Cleveland i Ohio, stod det en 8 manns delegasjon fra turistbyrået der og ønsket oss velkommen med plakater både på norsk og engelsk. En slik velkomst gjorde at gruppen stemte i «America the beutiful» til stor begeistring fra delegasjonen fra turistbyrået.
Vi hadde en stopp på Notre Dame University i South Bend, Indiana hvor Knut Rockne fra Voss, hadde fått et eget museum. Knut Rockne utviklet den amerikanske fotballen og er kanskje den best kjente nordmann i USA.
Etter en natt i Chicago og besøk i Minnekirken hvor vi fikk servert kaker og kaffe, dro vi inn i Fox River Valley. Første stopp var Geneva hvor vi fikk se «Viking» - som ble bygd i Norge i 1893 og seilte over nord-Atlanteren for å delta ved verdensutstillingen i Chicago i 1893. Turen gikk så til Norway, IL, hvor det andre settlementet Cleng Peerson fant til emigrantene var.
Det visste seg at det første settlementet i Kendall ikke hadde god jord og det ble et slit for emigrantene å klare seg. Så de fleste fulgte Cleng til dette settlementet. Her var et fint museum med mange norske gjenstander.
Vi dro til minnesmerket over Cleng Peerson og på en liten gravplass bak minnesmerket, fant vi flere graver bl.a. søster til Cleng, Kari og niesen, Torbur N. Ingles,
I Norway, IL, minnesmerke over Cleng Peerson avduket av Olav V i 1976.
Bussen tok oss så til stedet Stavanger, i dag et sted med få hus men mange store gårder. Kirken Stavanger Lutheran Church er der fremdeles og vi fikk komme inn i kirken, hvor presten viste oss rundt.
Ferden gikk så nordøst over mot Stoughton i Wisconsin. En meget spesiell by hvor hovedgata er pyntet med flagg på hver lyktestolpe, annen hver stolpe har norsk og annen hver amerikanske flagg. I Stoughton ble det i år åpnet et nytt museum kaldt «Livsglede», hvor mye norskt som emigrantene hadde hatt med seg til Amerika var utstilt. Om kvelden hadde vi treff i Sons of Norway Lodgen i Stoughton.
Etter en god natts søvn dro vi videre til Westby i Wisconsin og hadde lunch på Borgen kafe, fremdeles et norskt området. Rundt disse små byene er der store gårder hvor det dyrkes mye mais.
Ettermiddagen ankom vi Norskedalen som er et museum hvor mange nybyggerhus er samlet. Der hadde vi også avskjedsmiddag, da det var siste kvelden vi hadde i sammen før hjemturen dagen etter.
Det samme fine været viste seg da vi våknet siste dagen i La Crosse i Wisconsin. Vi startet dagen med omvisning i Gundersens Hospital i La Crosse. Erik Gundersen fortalte om sykehuset som hans farfar Adolf Gundersen født på Flisa hadde startet. Det ble i dag drevet av 3. og 4. generasjon Gundersen. Et flott hospital.
I Minneapolis tok 36 personer farvel med hverandre etter å ha hatt 12 opplevelsesrike dager sammen. Noen skulle videre på egenhånd i Amerika, mens andre dro tilbake til Norge.
Etter foredraget spilte Terje Vold på trekkspill og forsamlingen sang noen sanger før det var tid for kaffi og noe å bite i.
Det ble minnet om neste medlemsmøte som er 27. oktober. Da vil Tone Rasdal fra Bryne, fortelle om «Mitt Amerika».
Presidenten takket for fremmøte og ønsket alle vel hjem.
Inge Nødland
referent