Medlemsmøte torsdag 29. september

19:00 på Fredheim, Klepp

Forfattaren Sverre Mørkhagen kjem til møte på Fredheim, torsdagskvelden. Han har starta det store og viktige arbeidet med å skriva utvandringshistoria til USA. Ca 900.000 nordmen reiste over ”dammen”, og fekk eit nytt heimland. Mørkhagen har gitt ut si første bok. ”Farvel Norge”. Det er historia om det som skjedde i Norge. Nå arbeidar han med bok nr. 2 som handlar om kva som skjedde når dei kom over til det nye landet og skulle finna leveveg å byggja hus og heim. Mørkhagen er svært kunnskapsrik, og er ein lun og god forteljar. Denne kvelden er ei god annledning til å høyra meir om utvandringa, ikkje minst på Jæren der dei fleste har slekt ”over there”. Som vanleg blir det kaffi, julebrød, musikk, song og god drøs. Inngangspengar kr.50,-

Fra presidenten

Inge Nødland

Kjære Sons of Norway venner. Jeg savnet mange av dere på forrige møte som ble holdt på Våland. Agnes Våland tok i mot oss med stor gjestfrihet og Bjørn Vidar Lerøen holdt et fantastisk kåseri om situasjonen i USA og Norge etter all terroren. Du kan høre i opptak første del av møtet med Agnes og Bjørn Vidar (starter etter ca 11 minutter) her.

Programmet for høsten ser dere ute til venstre på siden og vi i styret er glade for at så mange dyktige og spennende foredragsholdere stiller opp for oss. Vi kan nå nytte tiden til å finne musikk og annet som gjør møtene til en god opplevelse.

Styret har et strategidokument som er en oppsummering av debatter gjennom flere år om hva vi holder på med og hvordan vi gjør det. Nesten hele siste styrmøte brukte vi på gjennomgang av dette. Du kan lese strategidokumentet her.

På medlemsmøtet skal vi oppnevne valgkomité. De siste åren har det sittende styret fungert som sådan og det har fungert bra fordi folk har kommet og sagt de vil være med i styrearbeidet. Valget gjøres først på medlemsmøtet i november, så har du lyst til å bli med i et givende arbeid så si i fra.

Stønad fra Folkeakademiet i Klepp gjør det mulig å dekke noen kostnader til reise og overnatting for våre foredragsholdere. Et driftstilskudd fra Klepp kommune på kr. 999 var en hyggelig hilsen fra vertskommunen. Arbeidet med kongressen i juni 2012 hvor vi er vertskap er i god gang og vi vil kontakte dere etter hvert for å få hjelp til konkrete oppgaver.

Som Tarald skriver i møteomtalen over, er Sverre Mørkhagen en svært kunnskapsrik, en lun og god forteller. Mange av oss har blitt kjent med ham etter flere møter og en tur til USA. Vi gleder oss til å møte ham igjen og jeg håper du tar med deg venner og kommer til Fredheim på Torsdag.

Hilsen

Inge

Referat fra medlemsmøte 25. august 2011

Høstsesongen i lodgen vår ble innledet med medlemsmøte på Våland private museum i Hå. Stedet ligger i naturskjønne omgivelser med vidsyn over Lågjæren. Været var på vår side, og alt lå til rette for en hyggelig kveld. Dessverre var det kun 15 av oss som hadde funnet veien hit. Agnes Våland ønsket velkommen til gårds og fortalte litt om Museet. President Inge Nødland ønsket alle velkommen. Svein Inge Årrestad sørget for musikk til nasjonalsangene litt utpå kvelden. Deretter orienterte Inge om kveldens program,og også litt om møtene framover før kveldens kåsør fikk ordet.

Bjørn Vidar Lerøen er journalist og politisk rådgiver med god kunnskap om politiske forhold i USA. Han ga oss en meget interessant og tankevekkende orientering om hvordan holdninger og lovgivning hadde endret seg etter Bin Ladens fryktelige terroranslag i september 2001.

Etter kåseriet fikk vi servert vafler med syltetøy og rømme før Agnes Våland viste oss rundt i museet og fortalte om jærsk kultur i henfarne tider. De av oss som vokste opp på landsbygda for en del år tilbake dro kjensel på flere av gjenstandene, men den tiden virket allikevel så uendelig fjern. Etter denne flotte kulturopplevelsen ønsket presidenten alle vel hjem.

Gunleif Seldal

Med «Norden» over Atlanteren anno 1836

Bildet viser Lars og Martha’s hjem i Rochester, New York.

Det var en vanskelig tid for de norske farmerne der i «det svarte nord», tett skog gjorde rydningsarbeidet slitsomt og tidkrevende, og de slet med gjeld. Det kan ikke ha vært så mye positivt å skrive hjem om. Men i 1834 endret situasjonen seg. Myndighetene begyndte å stykke ut jord for salg langt der vest, i staten Illinois. Cleng Peerson hadde året før lagt ut på vandring for å undersøke forholdene, og han vendte tilbake full av lovord om et område ved Fox River vest av Chicago. Flere av de norske i Murray dro dit i 1834, blant dem Knud Slogvig. I 1835 returnerte han til Norge. Han hadde med brev til slektninger, og han omtalte selv forholdene i «over there» i positive vendinger. Slik ble Knud den som virkelig satte fart i utvandringen.

Resultatet ble at i 1836 avseilte to skip Stavanger fullastet med emigranter med kurs for New York. Det var briggene «Norden» med 110 passasjerer og «Den norske Klippe» med 56 passasjerer. Begge skip tilhørte handelshuset J. A. Kӧhler & Co. i Stavanger. Kvekerhøvdingen Elias Tastad spilte nok en sentral rolle i dette foretakendet; en kan få inntrykk av at han drev Stavangers første «reisebyrå» i samråd med sin gode venn Lars Larsen Geilane i Rochester. «Norden» som ble ført av skipper Tønnes Willemsen avgikk Stavanger den 25. mai og ankom New York trolig den 16. juli. Takket være et brev som Willemsen skrev til Elias Tastad i etterkant får vi et interessant innblikk i hvordan overfarten artet seg. Brevet som er datert Bremerhavn den 18. november 1836 oppbevares i Kvekerarkivet på Statsarkivet i Stavanger. Teksten er modernisert og tegnsatt for å lette lesingen.

"Vel Agtendes Elias Tasta i Stavanger"

"Nå som tiden tillater meg vil jeg skrive noen få linjer til deg i anledning av mine passasjerer fra Stavanger til New York. Overfarten gikk fortreffelig godt selv om vi ble utsatt for storm fra tid til annen, dog ingen orkan. Luften var meget fuktig, mye skodde og regn. Flere ble syke, men det var på grunn av deres egen skjødesløshet. De ville ikke lytte til mine råd, så de fikk ha sin vilje. De mente at slik var de vandt til å gå hjemme så skulle de vel ikke bli syke her? Joda, de fikk føle det siden, du kan tenke deg det daglige fuktige vær, og dermed gikk de daglig våte på beina, og det i en fryktelig kulde som holdt seg helt til dagen før vi ankom New York.

Men i det hele var det meget skikkelige folk; de var meget godt fornøyd med meg, og jeg med dem. Egentlig var vår reise meget behagelig hvis ingen hadde blitt syke, men all deres sykdom besto av sterk forkjøling. Du kan tenke deg at når mødrene blir forkjølet så blir barna som dier også syke. Ingen av mannskapet ble syke for de kledde seg etter forholdene. Skulle noen ha lyst til å reise må du be dem om å ta med og bruke tresko. Det er av største nødvendighet å holde bena tørre, for det er årsaken til sykdommen.

Anders Askelands kone fødte et pikebarn i sjøen tre uker før jeg ankom New York. Fødselen gikk meget godt, men etter landing måtte de oppsøke hospitalet da de ikke så seg i stand til å fortsette på landreisen. Deres datter døde på hospitalet.

Ved Staten Island måtte jeg som alle andre ilandsette mine passasjerer. Dette var omtrent tre mil fra New York. Anders Askeland med kone og også Knud samt noen få andre som ville reise i lag ble igjen på hospitalet, men Mette ble med resten av følget innover landet. Kan du tenke deg, da Anders Askeland og Knud ble tilbake var der ikke en av dem som kunne uttale et eneste engelsk ord. Nå sto de der som en forvillet saueflokk uten hyrde. Men jeg sørget for dem alle og fulgte dem fra den ene transport til den andre. Jeg tok med deres billetter og betalte for dem til Rochester slik at deres reise via New York var gratis. Jeg fulgte dem også til New York og hjalp dem med pengeveksling, så jeg brakte alle ting i beste ordning for deres videre reise til Rochester.

Du vil aldri tro alle de mennesker som kom for å beskue mine passasjerer. Amerikaneren her likte dem overmåte godt og ønsket [at] mange av dem [ville arbeide for dem.] De fortalte meg at på denne transporten hadde ingen kommet til New York som de likte så godt som mine. For det første var de stille og sedelige mennesker, og de hadde sine beste klær på. De så også godt ut av kulør, så de norske ble av alle foretrukket fremfor andre der på stedet. Der ankom en mengde tyskere og irlendere, men med disse mennesker er der slik et bråk og kjefting at det er fryktelig. Amerikaneren kan ikke fordra disse mennesker.

De som reiste til Gøteborg kom med et svensk fartøy til New York omtrent fire uker etter min ankomst, og deres reise kostet dem mer enn fra Stavanger når alt regnes ut. En svensk brigg som kom fra Stockholm hadde brukt 120 dager på overfarten, men han gikk på østpassaten.

Min reise herfra blir til St. Ubes [nå Setúbal, i Portugal] for å laste salt, og derfra direkte hjem. Når Gud gir meg en føyelig vind kan reisen begynne om allting går vel. Nå må du sørge for at jeg får en ny frakt, men du må også se til å få bedre betalt enn den forrige. Der er større omkostninger på skipet i Amerika enn min reder forestillte meg, og returfrakten er intet å regne på. Hvis man får en er den så dårlig at alt går bort i omkostninger, og her er fullt av skip. Her er nå ankommet flere Bremerskip i ballast fra New York så du kan tenke deg hva der er å gjøre. På en slik reise har man en fryktelig slitasje på rigg og seil når man treffer fuktig vær. Jeg måtte slå fra, reparere og erstatte tre mersseil bare på overreisen.

Jeg har så mange hilsener til deg fra passasjerene at jeg kan ikke skrive dem på papir. Tiden tillater det ikke. Men hvis jeg får leve og komme hjem så skal jeg fortelle deg alt.

Med største Høyagtelse og Ærbødigste Tønnes Willemsen"

PS: Skibet er målt i New York til 280 ½ Tons , altså kan jeg innta 112 mann

Et manifest datert 20. juli 1836 med navn på alle 110 passasjerene er bevart, og det viser at flere av dem kom fra Ryfylke. Skipperen sier seg meget godt fornøyd med denne overfarten, men manifestet viser at fem barn og en voksen døde underveis. De tre personene han nevner i brevet var alle kvekere: Knud Andersen Slogvig som betraktes som lederen av utvandrerfølget. Anders Andersen Askeland med kone nevnes også. Anders var gift med søstera til Knud, nemlig Malene Andersdatter Slogvig. Den tredje personen er Mette Trulsdatter. Hun var med i kvekermenigheten i Stavanger fra starten.

. Litografi av John William Hill, 1829.

Bildet viser et parti fra Erie Canal.

Vi ser at følget skulle videre til Rochester før den videre ferd vestover. Ferden gikk med hjuldamper nordover på Hudson River til Albany, deretter vestover på kanalbåt langs Erie-kanalen. I Rochester ble hjemmet til Lars Larsen Geilane og kona Martha Jørgensdatter et naturlig stoppested for disse tidlige utvandrerne. Her fikk de mat og husly, her fikk de gode råd med på veien, ja av og til måtte Lars finne arbeid til de som var pengelens. Dette ble etter hvert et problem for dem. Allerede året etter kom ytterligere to emigrantskip; «Enigheden» fra Egersund og «Ægir» fra Bergen, med til sammen 173 mennesker. Dessuten henimot 20 personer som kom via Hamburg. Det er usikkert om alle disse var innom hjemmet til Lars og Martha, men de følte problemet så alvorlig at de begge skrev brev hjem der de på det mest instendigste advarte folk mot å komme hvis de ikke hadde penger nok til å nå bestemmelsesstedet.

Gunleif Seldal

Bokomtale

Rogalandsk musikk i bok og på plate.

Ingebrigt Bjelland har samla mange års musikktradisjonar i ein ny bok og på cd.”Folkeleg musikk i Rogaland” er eit omfattande prosjekt som inneheld ei bok med notar til alle songane. Saman med boka blir det også gitt ut cd-ar med innspelte versjonar av songane. På denne måten er ein viktig del av Rogaland sin musikktradisjon dokumentert og løfta fram.

For oss som har slekt i Amerika er denne boken fin fordi den har alt oversatt til engelsk. Les mer her

Brubyen Lodge

Brubyen Lodge er vår vennskaps lodge i Canada.

Medlemsavisen deres "Mellom Venner" finner du nederst på siden som vedlegg.