Budstikka i desember 2015

Det vart sunget “ Du ska få ein dag i mårå” før ordet vart gitt til kveldens foredragsholdar Tarald Oma, som skulle snakke om selskapet Ny jord og om bureising.

Fra 1902 - 1905 utvandret ca 90000 personar derav 40000 menn mellom 15 og 29 år. Her måtte det gjøres noko, slik at ikkje all ungdommen som skulle byggja landet, forlet det istaden for å bli værande.

Overrettssakførar Johan Fredrik Klinkenberg var foredragsholdar på eit møte i Kristiania Kjøbmandsforening, og temaet var “ Om emigrasjonen og midler til motarbeidelse av denne”.

Det var gjort for å hinda at ungdommen som landet har fostra opp, ikkje skulle dra til

Amerika. Resulatet av møte vart at “Selskapet til Emigrasjonens Indskrænkning” stiftet.

I 1915 vart ny jord stifta. Hensikten med selskapet var å kjøpa opp større eigedommer, utmarksområde. Stå for oppmåling, kanalar, vegar og dyrkningsplanar. Dyrkar litt jord for kvart planlagte bruk. Selskapet deler så opp området som kan gi jord til planlagde bruk.

Brukaren står vanligvis for oppføring av bygningar, og kan få lån etter spesielle reglar i Småbruk- og bustadbanken. Fra 1931 vart statsbidraget for jorddyrking redusert, det same gjalt for uthusstøtte.

I 1932 vart rentefritaket for bureisarar forlengja frå 5 til 7 år. I 1933 vedtok stortinget at bureisarar skulle sleppe skatt dei første fem åra. Denne ordninga vart ståande så lenge bureisinga varer. Det vart funne ein modell til å byggja vidare på. Gårdsbruk mellom 100 og 250 dekar jord og med to bygningar. Halvannen etasjes bustadhus mellom 35 og 60 kvadratmeter, og to etasjes driftsbygning mellom 70 og 140 kvadratmeter, med høylager i eine enden og fjos i den andre enden og med gjødselkjellas under halve huset. Denne modelle vart brukt til langt etter 2. verdenskrig.

For bureisaren sjølv gjaldt det å ha evner til å planleggja på lang sik, og i tillegg eig ei sterk økonomisk og sosial framdrift, og etter alt slit kan sitja trygt på eigen gård.

Knut Hamsund var ein var bureisar på gardsbruket Skogheim på Hammarøy. Det var vel her han fekk inspireasjon og tema for å skriva romanen “ Sult “

Etter foredraget vart “heim te Jæren” sunget, deretter kaffi og lotteri.

Det vart minnet om julemøtet 8.desember og Presidenten takket de 34 møtedeltakerne for frammøte og ønsket vel hjem.

Møtet ble avsluttet med sangen “Fotlandsfossen”

Fra strategidokumentet

Gjennom årene har vårt lag utviklet seg til å bli det sterkeste legmiljøet for emigranthistorie i Rogaland, kanskje også i hele Norge. Vi vil beholde denne posisjonen med å fortsette rekken med dyktige foredragsholdere og samarbeid med historie og forskningsmiljøer i inn og utland.

Styret i laget har bestemt at nye medlemmer som innmeldes før nyttårskifte 2015/16 bare betaler kr. 200;- for første års medlemskap. Styret håper at de som "sitter på gjerdet" nå melder seg inn. Nå ønsker vi velkommen Eva Skrudland som bor på Bryne, Bente Gro Olsen fra Stavanger, Geir Hendum fra Hommersåk og Øyvind Kristiansen fra Kleppe.

_____________________________________________________________________

Fra vår venninde Laurie Tvedt fra New York som nå bor i London fikk vi denne Julehisenen. (Tvedt i Strand).